Brodderier

Brodderier

Fremtidsutikter for støtte til frivillighet

KulturpolitikkPosted by Brodd 21 Oct, 2014 12:43

Høyresiden hyller det private initiativ, og innenfor kulturlivet er ingenting bedre enn frivillighet som foregår utenfor 'det offentlige' (fysjom!). Også jeg liker personlige og lokale initiativ der drivkraften er idealisme, for slike organisasjoner har unike kvaliteter. Svært mange av dagens klubber, lag, foreninger, kor og korps har røtter i arbeiderbevegelsen eller religiøse organisasjoner, så det er bred politisk oppslutning om dette. Likevel legger vår regjering opp til en politikk som stikker skikkelig med kjepper i de hjulene som idealistene prøver å holde i gang. Det er dobbeltmoral så det holder. Her er et eksempel fra NRK.

Og her er litt om min hverdag, og hvordan en høyredefinisjon av "frihet" skaper kaos: Jeg er engasjert i det frivillige musikklivet, som leder av et musikkorps. Her har jeg lagt ned *temmelig* menge timer utbetalt arbeide, det vil en del vite noe om. Det har jeg ikke noe problem med, så lenge jeg opplever at jeg bruker de timene til noe fornuftig, nemlig å bidra til et godt miljø på lokalskolen og å gi unger en god start på et musikalsk liv (intet mindre). Som leder er det en av mine viktigste oppgaver å skaffe penger til driften. Hos oss er omtrent 1/3 av midlene offentlig støtte. Det kan man selvsagt si noe om, for våre protokoller viser at det var en god del mer å hente på 80- og 90-tallet, så kulturløfte meg her og der - men det er egentlig en annen debatt. Det jeg ønsker meg aller mest er faktisk forutsigbarhet. Når jeg ikke vet hvor mye aktivitet vi kan planlegge neste år, og/eller når jeg på hælen må begrense instruktørenes tidsbruk fordi lokalpolitierne (H/FrP) helt plutselig finner ut de skal halvere støtten til frivillig aktivitet akkurat dét året, da føles litt for mange av mine ubetalte timer både bortkastede og meningsløse. Ikke alle, men noen, og nok til at det påvirker motivasjonen ganske mye.

I forslaget til statsbudsjett for 2015 foreslår regjeringen å flytte finansieringen av statens frivillighetsmidler over til de såkalte tippemidlene, i stedet for å komme som en bevilling. I utgangspunktet er ikke dette noen nedskjæring, i teorien kan det til og med bli en (kort) oppgang, hvis folk bare gidder å spille enda mer Lotto da. Problem nr. 1 er jo at folks spille-interesse faktisk varierer, og dermed blir altså også våre inntekter variable og u-forutsigbare. Les mer om det her i Ballade. Uforutsigbarhet er altså veldig demotiverende, og jeg vil tro det virker på samme måte for flere enn meg.
Problem nr. 2 har såvidt jeg vet ingen kobla dette opp mot, men: et av regjeringens langtidsprosjekt er jo å avvikle Norsk Tippings spill-monopol og slippe til Betsson, Unibet & al - internasjonale firmaer som har lobba hardt for å slippe til i Norge. At vi får større utvalg av ting å spille på passer perfekt inn i en høyre-definisjon av frihet. Disse selskapene påstår at de til gjengjeld vil støtte norsk idrett, altså "gi noe tilbake". (Norsk tipping genererer jo enorme midler til idrett, og litt til kultur.) Men som vi har sett i tv-reklamene, så vil de nye aktørene gjøre dette på individnivå. Det er der de kan profilere seg, og oppnå god norsk win-win. Bred og anonym kulturstøtte har jeg ikke hørt et pip om. Ser man hva som kommer til å skje? For det første er denne dereguleringen en del av et generelt frihetsprosjekt der "valgfrihet" er mantraet, mens understrømmen i dette kjempeprosjektet er å slippe til store utenlandske kommersielle aktører som har som grunnleggende forretningsmodell å føre penger ut av Norge. Hint: det mange kaller "våre skattepenger" utgjør størstedelen. Aleris og Adecco (helse, bemanning) er ikke akkurat fattige, og ikke Egmont (medier) eller de nevnte spillselskapene heller. Disse selskapene vil gi mindre tilbake, fordi deres modell jo er å skaffe mest mulig til seg selv. Trenger folk friheten til å få bruke Unibet og Betsson? Klart de gjør. Men: at andre kommer inn har som konsekvens at Norsk Tipping får minket andel av markedet, og dette går direkte på det beløpet som går til frivillig arbeid som jeg og tusenvis andre driver med. Regjeringen kan jo hevde at folk flest må vise ansvar og velge Norsk tippings Lotto fremfor UniBet da, hvis de vil støtte det frivillige kulturlivet. Folket blir 'ansvarliggjort', og selv slipper de debatt. Virker snedig.

Jeg vil hevde regjerningen viser total ansvarsfraskrivelse overfor å tilrettelegge for frivillighet. Forutsigbarhet er en forutsetning for at det kan blomstre skikkelig. Forutsigbarhet er ikke kostbart, men det krever prinsipper og kunnskap og at man ikke har dårlig skjulte agendaer som peker en annen vei. Selv om jeg nevner høyresiden ofte her, så er ikke politisk sympati som en forutsetning for det jeg gjør, og jeg tar gjerne imot støtte fra bydelen og det borgerlige byrådet vårt smiley Frivillighet baserer seg på og er motivert av mange immaterielle verdier, og opplevelsen av støtte er faktisk svært viktig. Denne lag-følelsen har ingenting med partipolitikk å gjøre, egentlig, er min opplevelse hittil i alle fall. Regjeringen herper lagfølelsen. Nå ser det ut som at vi på grunnplanet skal bare produsere noe som de på toppen kan sole seg i, på tross av politikken deres. Jeg kjenner at det ikke akkurat motiverer meg.












Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.